Tankene må ut før helga.! Arbeid..

Hva tenker du om arbeidsmulighetene?

Kjenner jo det at nå om dagen er det dette med arbeid som får hode i høygir. Hvis du, som meg, har dreti deg litt ut når det kommer til skolegang når du var 16, tenkt at herregud jeg er jo ung, har allverdens med tid, skole betyr ikke alt her i livet, og aldri helt kommet i gang igjen før du kom i 20-årene, fordi man da forstod at, JO skolegang er faktisk alt her i livet, om man skal komme seg noe sted når man "blir stor". Kunne så ille ønske at jeg kunne gå tilbake i tid, å si til meg selv som 16-åring: HELLO! SKJERPINGS IDA. ! om ca 4 år, kommer du til å sitte hjemme, ta skolegang som du for lenge siden kunne vært ferdig med, og hatt en jobb. Men istedenfor må du jobba ræva av deg med skolegang. Takket være den datteren du får om 4 år, så skjønner du at skole er alt her i livet, for å kunne forsørge ho og deg, nå går du på nav, noe som egentlig også bare er hodebry, prøver å søke på alt som er av arbeid, så du kan komme deg bort fra nav, og forsørge frøkna og deg... det er det jeg ville ha sagt. men tviler sterkt på at den 16-år gamle Ida hadde brydd seg om det egentlig, og heller bare tenkt: åååh herregud, er det sånn jeg kommer til å bli når jeg blir stor, jeg høres jo akkurat ut som mamma og pappa, skikkelig kjipt ass.."
Så uansett om jeg kunne gått tilbake i tid eller ei, så hadde jeg nok sittet her en dag i dag uansett.. 

Arbeidsmulighetene... det er jo ikke der.. Eller de er der, men det er jo ingen som vil gi en alenemor med en CV som ligner på papiret til en forfatter som har fått skrivesperre og kun har skrevet: Det var en stormfull kveld.... og der stoppet det. Jeg skjønner jo at den CV'en ikke er veldig imponerende, og at de som skal ansette tenker sitt om deg, "hjelpes der var det mange år med opphold, og ingenting skjedde før eller etter oppholdet heller egentlig." Så jeg blir nok lagt fort inn i den gruppa som heter "Tusen takk for interessen du viste, men stillingen er allerede besatt, lykke til videre, vi tar vare på din CV om det skulle være behov". NOT, CV'en havner rett i søppelbøtta. Selv om jeg som 16 år, ikke klarte og bestemme meg for hva jeg ville bli når jeg skulle ble stor, mista motet litt på veien, og trengte et mirakel (datteren min) før jeg forstod hvor dum jeg hadde vært når jeg dret i skolen, så vil det ikke si at jeg ikke kan noe her i livet for det. Jeg kan faktisk mye, og jeg er hardtarbeidene og OPPEGÅENDE selv om jeg ikke har en CV på størrelse med en roman. Masse livserfaring, som ville gjort meg til en flink og pålitelig medarbeider. 

Men det er mange om beinet, og det er ikke mange ledig stillinger der ute, så man velger de beste først, det er jo bare slik det er. Men, syns også at CV burde hatt litt mindre å si, heller se på søknaden til en person, gi oss en sjanse til å komme på intervju, døm en person ut fra et møte istedenfor et papir. For det er mange Flinke der ute, som har tulla det litt til med skolegang, som meg, og det var ikke bare fordi jeg var lat, eller ikke brydde meg, men ADHD'n gjorde skole vanskelig. Noen er Praktikere, andre er teoretikere noen er begge deler, men man må kun være god i teori for å kunne bli praktiker. Og da blir det ikke lett for oss som bare er praktikere, eller hva tenker du ?

<a href="http://blogglisten.no/blogg/alenemortil1.blogspot.no/"><img src="//blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a> <img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="//hits.blogsoft.org/?eid=3014" />

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

"diagnosen ADHD"