"diagnosen ADHD"

Endelig ADHD?



Ja, jeg tenker at jeg kan si endelig ADHD. Helt fra jeg var lita jente, og begynte på barneskolen har jeg følt at jeg ikke var helt som alle andre. Når man hører ordet ADHD tenker man automatisk : " å dæven, h*n klatrær vell sikkert oppover veggane". Men det ække alltid slik se. På noen er det sikker veldig synlig, men det er ikke like "synlig" på alle. Jeg er vell en av de som det ikke var så veldig synlig på, jeg var ikke den som satt mest urolig i klasserommet, eller den som klatret høyest oppover veggene, var og har alltid vært VELDIG impulsiv(ser man på alle skolene jeg ha gått f.eks), men jeg hadde mye indre uro. Jeg klarte ikke følge med i timene, og matte timene kan jeg ikke huske en gang, for det ble bare alt for mye tall og informasjon på en gang. Så i bunn og grunn fikk jeg aldri lært ordentlig det grunnleggende på barneskolen, som faktisk har gjort det vanskeligere for meg i senere skolegang. Jeg har vell heller aldri helt vist hva jeg har hatt lyst til å bli når jeg "blir stor". Når vi i 10'ende klasse skulle velge hva vi ville jobbe med når vi ble store, ville jeg faktisk søke på mekanikerlinja på videregående. Men, det slo jeg fort i fra meg, ikke fordi jeg ikke hadde lyst, men rett og slett fordi det var for mye matte der, og matte var også helt "gresk" for meg på ungdomskolen. Så jeg gikk for helse og sosial,(der var det ikke matte). Jeg har alltid vært ei jente med mye omsorg for mennesker, jeg har alltid ville hjelpe og stille opp. Så jeg fant jo ut at jeg ville bli vernepleier når jeg ble stor. Men veien dit ble lang, så mista litt motet. Droppet ut av videregående bare noen uker etter andre året, da gikk jeg barn og ungdom. Begynte å arbeide osv, så skole ble satt litt på vent. Men, et stort men! jeg fullførte barn og ungdom, men som privatist. Så ble jeg plutselig mamma. Etter at jeg hadde gått i mammaperm i 1 år, ville jeg nå bli barsel og barnepleier. For å kunne bli det måtte jeg ha fagbrev som helsefagarbeider. Jeg var nå 21 år, og jeg hadde ikke rett til videregående lengre for det var jeg for gammel til, og jeg var for ung til å ta voksenopplæring, så da ble det privatskole og lån istedenfor. Fullførte helsefagarbeider skolen, men fikk aldri nok arbeidstimer til å ta fagbrevet, så da satt jeg der da, med en haug med lån, og ikke noe utdanning. Så begynte å arbeide i hjemmetjenesten (fant ut at det ikke var noe for meg), jobbet i barnehage og på skole(det var mye mer meg). Men når jeg gikk på privatskole måtte vi ut i praksis, og jeg valgte og bli frivillig på et lav terskel tilbud for de rusavhengige i byen. Og der har jeg blitt som frivillig en dag i uka, og er der den dag i dag også. Og for 1 år siden kom drømmen om og ta vernepleierlinja tilbake, og jeg skulle virkelig få det til. Begynte på voksenopplæring, for og ta studiespesialisering, så jeg kan søke høgskolen og vernepleierlinja etter jeg har fullført studiespesialiseringen i 2018. Skolen begynte, og jeg tenkte dæven! jeg er fremdeles like dårlig i matte.! ukene gikk, klarte meg bra i de fleste fag, MATTE = stryk! Mamma har alltid trudd at jeg har ADHD, det har ho alltid sagt! Bestemte meg nå for at ja, det tror jeg også at jeg har. Tok grep, ringte legen, han henviste meg videre, og BOOM! Diagnosen ADHD ble satt lett som en plett, fordi det viser seg at jeg har en ganske så kraftig ADHD. Jeg fikk hjelp, og plutselig ble ting så mye enklere å takle. Hele skole året 2016/2017 har jeg fått tilrettelagt matte, slik at jeg skulle klare å stå,(det klarte jeg ikke uansett). Men etter jeg fikk hjelp for min ADHD, stod jeg plutselig på tilrettelagt matte. Nå var det bare å krysse fingrene for at jeg ikke kom opp i matte eksamen sommeren 2017, for den prøven ville ikke være tilrettelagt. Strøk jeg på eksamen, ville den stakkarslige, stusslige 2'ær jeg endelig hadde klart å få, bli gjort om til STRYK. Jo hva skjedde?, jeg kom opp i MATTE skriftlig. Da var det bare å jobbe på. Takket være at jeg nå endelig hadde fått ADHD, klarte jeg å stå på matte eksamen, og dette var ingen tilrettelagt prøve. Det var jaggu den samme prøven som alle andre, og like vanskelig som alle andre sin. Dæven, da var det ei ADHD jente som klatra oppetter veggane i full glede!
Og jeg er snart klar for et nytt skole år 2017/2018... Med en ny type MATTE.!


<a href="http://blogglisten.no/blogg/alenemortil1.blogspot.no/"><img src="//blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a> <img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="//hits.blogsoft.org/?eid=3014" />

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Tankene må ut før helga.! Arbeid..

Trening gir glede!