Alenemor

Hva tenker du om arbeidsmulighetene? Kjenner jo det at nå om dagen er det dette med arbeid som får hode i høygir. Hvis du, som meg, har dreti deg litt ut når det kommer til skolegang når du var 16, tenkt at herregud jeg er jo ung, har allverdens med tid, skole betyr ikke alt her i livet, og aldri helt kommet i gang igjen før du kom i 20-årene, fordi man da forstod at, JO skolegang er faktisk alt her i livet, om man skal komme seg noe sted når man "blir stor". Kunne så ille ønske at jeg kunne gå tilbake i tid, å si til meg selv som 16-åring: HELLO! SKJERPINGS IDA. ! om ca 4 år, kommer du til å sitte hjemme, ta skolegang som du for lenge siden kunne vært ferdig med, og hatt en jobb. Men istedenfor må du jobba ræva av deg med skolegang. Takket være den datteren du får om 4 år, så skjønner du at skole er alt her i livet, for å kunne forsørge ho og deg, nå går du på nav, noe som egentlig også bare er hodebry, prøver å søke på alt som er av arbeid, så du kan komme deg bort fra n

Første treningsøkt etter ferien! Hello you ! Vettu hva? Før ferien hadde jeg kommet meg inn i en veldig fin rutine på trening, og trening hadde endelig blitt en del av hverdagen, det var ikke lengre noe jeg gruet meg til, eller fant på masse unnskyldninger for å slippe. Trening hadde blitt min egen tid til å gjøre noe godt for meg selv, for etter trening følte jeg glede, energi og fikk et mye bedre selvbilde. Hvertfall når rumpa begynte vise at den også var en del av kroppen min. Så kom jo den matte eksamen, klarte ikke tenke på noe annet enn den, droppa treninga, (ILLE DUMT), så kom jo ferien, frøkna hadde jo fri fra barnehagen og kunne ikke ta med ho på trening. så, har hatt noen mnd med ferie nå. På Mandag var første dagen, ååå herregud, den kroppen hadde forfalt i løpet av sommeren ja, klarte brått ikke løfte det jeg løfta før sommeren for å si det sånn. Utrolig hvor fort musklene forsvinner, og utrooolig hvor støl man blir dagen etter første dagen tilbake. Det å skulle se

ADHD hjerne på 30 min! Kvelden kommer, frøkna er lagt i senga og har sovnet ekstremt fort faktisk,( pleier ikke sovne så fort egentlig, ille trøtt etter barnehagen tenker jeg). Så er det min tur til å sette meg ned, senke skuldrene, legge bena på bordet etc... Egentlig... Det starter med at jeg i mitt vimsete meg flyr fram og tilbake for å fikse noe å drikke. Tanken er jo at jeg nå skal slippe å egentlig måtte reise meg fra sofaen noe mer i kveld, med unntak fra når jeg må på do, eller plutselig bare må ha en sjokoladebit,(noe jeg ikke skal ha uansett, fordi jeg prøver og holde formene mine på plass, men på den andre siden.. det å reise seg opp forbrenner litt kalorier det og..!) Poenget er, jeg hadde nå plutselig litt for mye drikke på bordet. 2 av de hadde jeg helt ærlig glemt at jeg hadde der, de to andre havnet der fordi jeg ikke var så tørst når jeg skulle hente, og ble veldig usikker på hva jeg egentlig ville ha å drikke. Nå var jo drikke problemet på plass, og

Endelig ADHD? Ja, jeg tenker at jeg kan si endelig ADHD. Helt fra jeg var lita jente, og begynte på barneskolen har jeg følt at jeg ikke var helt som alle andre. Når man hører ordet ADHD tenker man automatisk : " å dæven, h*n klatrær vell sikkert oppover veggane". Men det ække alltid slik se. På noen er det sikker veldig synlig, men det er ikke like "synlig" på alle. Jeg er vell en av de som det ikke var så veldig synlig på, jeg var ikke den som satt mest urolig i klasserommet, eller den som klatret høyest oppover veggene, var og har alltid vært VELDIG impulsiv(ser man på alle skolene jeg ha gått f.eks), men jeg hadde mye indre uro. Jeg klarte ikke følge med i timene, og matte timene kan jeg ikke huske en gang, for det ble bare alt for mye tall og informasjon på en gang. Så i bunn og grunn fikk jeg aldri lært ordentlig det grunnleggende på barneskolen, som faktisk har gjort det vanskeligere for meg i senere skolegang. Jeg har vell heller aldri helt vist hva jeg

Barnehage start etter sommerferien! Dette er en stor dag for både frøkna og meg. Det er starten på det siste året i barnhagen. I barnehagen til frøkna blir de "kompis" det siste året de går der. Og det er ikke bare,bare og bli "kompis" i følge frøkna. Nå får de lov til å leke ute og inne alene, uten de voksne! (altså de følger med, men på avstand) Noe som betyr for frøkna i huset at ho nå er "voksen". Mamma hjerte føler så absolutt ikke så mye på dette med at ho nå har blitt "voksen". Men :"Mamma! jeg er tross alt 5-år gammel nå"..  "voksen" livet varer ikke lenge uten problemer..   Før de får lov til å være alene inne og ute er det regler som skal gås igjennom, og det er møter som skal gjennomføres. Med seg hjem fikk de et ark med regler som skal leses, forstås og skrives under på. Etter en overraskende bra gjennomgang av reglene, hvor frøkna måtte forklare meg hva reglene betydde(fikk sjokk hvor godt ho forklarte reg

Alenemor, student og sommerferie. Nå er det jo slik at å være 100% alenemor og student ikke er verdens beste betalte jobb. Og må jo helt ærlig si at det er mange forventinger til disse sydenturene. Så fort sommerferien nærmer seg kommer det store spørsmålet, "skal dere på sydentur i år eller ?". Noen ganger føles det ut som man forventer at alle foreldre burde og må ta med barna sine til syden. Men må sommerferie koste så mye? Må ferie bety å reise langt ? Jeg vil ikke si at det må koste mye, eller at man må reise særlig langt for at barna skal få fine sommer minner og føle at de har hatt sommerferie.  Jeg startet sommerferien vår på Biltema, kjøpte popup telt, skaffet med en kjølebag og litt nye ute leker. Vi pakket bagen og dro på telttur 20 min hjemme fra. Teltet i nærheten av en strand og en skog, og da var det bare fantasien som stoppet hva vi kunne gjøre som overhode ikke kostet noen ting. Dette var en to dagers telttur på Flåtaviken i Engelsviken, men de